Fortnite er eit av dei mest populære spel på marknaden. Det er eit såkalla «Battle Royale» spel. I eit «Battle Royale» spel blir cirka 100 spelarar plassert i kamp mot kvarandre, der berre ein person kan vinne. I Fortnite blir man plassert i ein arena med ingenting utanom ein øks for å samla materialar. Det er spredd kister kring arenaen som innehalde forskjellige våpen og utstyr. Det du finnar i kistane skal du bruke mot dei andre spelarane for å prøve å drepa dei i kamp. Hvis du ikkje vil spela åleina, kan du også spela på lag med venene dine. Når du spelar med venene dine, er det ikkje siste mann som står, men heller siste lag.

Når eg spelar Fortnite, vil eg helst spela med vener. Eg synast at det ikkje er eit like kjekt spel utan vener. Eg synast ikkje at skytespel er så gøy. Eg har så klart nokon unntak, men uheldigvis er Fortnite ikkje ein av dei. Det er berre for mykje av det same heile vegen. Man startar ein kamp, man blir drept eller vinnar, så startar man berre på ny. Det blir gjort det same kvar gong. Derfor liker eg å spela det med venar i staden. Når med spelar kan med ofte finne på nokon rare utfordringar til kvarandre. Ein gong tok meg og venene mine og landa i kvar sitt tre, for å se kven som kunne vara lengst. Den kampen klarte vi faktisk å vinna!

Eg prøve ikkje å sei at Fortnite er eit kjedeleg spel dersom du ikkje spelar det med andre. Det komme heilt ann på egen smak, men det eg prøver å sei, er at spelet trengjer meir variasjon. Eg vett heilt godt at det komme fleire forskjellige spelemoduser, men dei vare berre i nokon dagar. Spelemodusen som berre lar eksplosive våpen komme i kister er ein av dei kjekkaste tinga med spele, men den forsvinn berre heile vegen.

Det er ikkje berre det at spelet mangler innhald, men det er heller ikkje ferdig. Eg forstår at det er mange spel som er i early access, men eit stort online spel som Fortnite burde ikkje vere utgitt viss den har så mange øydelagde delar som den har. Ofte er det folk som skrikar i sinne for at spele ikkje funka som den burde. Nokon eksemplar på dette er når skota man skyt ikkje treffer der dei egentlig skulle, eller når våpen ikkje gjør like mykje skade som den sier den gjorde. Disse problemane kan gjere folk utruleg sinna. Eg veit garantert at eg blir sint når disse problemane komme opp.

Fortnite er ikkje et dårlig spel. Eg berre likar det ikkje. Spelet har for lite innhald, og er ikkje i nærheten av stabilt nok for å spela rettferdig. Eg følar at Fortnite trengar å ha dei ekstra spelemodusane inn for godt, samen med enda mer innhald. Eg synes også at dei trengar å gjera spelet kjekkare å spela uten venar. Hadde Fortnite hatt alle disse tinga, kunne det vore at eg hadde likt det meir, men uheldigvis har det ikkje det. Det er derfor eg ikkje er så glad i Fortnite.

The Last of Us er et mesterverk innen Action-eventyr sjangeren av spill. Den er laget av Naughty Dog, og ble lansert internasjonalt den 14. juni 2013 på Play Station 3. Den ble et så stort hit at den ble utgitt på nytt den 29. juli 2014 på Play Station 4 med bedre grafikk. The Last of Us har vunnet mer Game of the Year Awards enn noen andre spill i moderne tid. Den har vunnet til sammen 231 Goty Awards. Dette viser at det er virkelig et av de beste spillene som finnes.

The Last of Us er blant de beste spillene jeg noensinne har spilt. Selv om at jeg ikke er så glad i skytespill, var dette et spill som var veldig vanskelig å legge ned. Alt med spillet sjarmerte meg, og etter bare 20 minutt inn i spillet, var det rett før tårene begynte å trille. Historien som blir fortalt i dette spillet er den typiske zombie-apokalypse fortellingen. En mann som har mistet datteren sin i apokalypsen, og må hjelpe en som er «immun» mot infeksjonen å redde verden. Det virker egentlig ikke så interessant, men historien er et av The Last of Us sine sterkeste punkter.

Spillet følger hovedsakelig to karakterer; Joel og Ellie. Joel er en gretten gammel mann i 50-årene, mens Ellie er en 14-år gammel jente. Gjennom hele spillet er Ellie egentlig en «pakke» som Joel skal levere til terroristgruppa som kaller seg «The Fireflies». Etter noe går galt på leveringsstedet, ender det opp med at Joel og Ellie må reise til andre siden av USA. På den lange reisen blir de bedre kjent, og lærer å stole på hverandre. Etter hvert begynner de å få et forhold som ligner den mellom en far og en datter.

Det er ikke bare Joel og Ellie, men nesten alle karakterene i spillet er full av personlighet og sjarm. Alle de viktige karakteren er annerledes. De kan variere helt fra en stor leder, helt til en sprø mann som bor alene i en øde by. Det er ikke bare karakterene som er sjarmerende, men også selve verdenen som man er i. Når jeg først fikk se soloppgangen i en øde by, slo det meg virkelig hvor nydelig, men samtidig trist, dette spillet er. Der jeg sto på taket av en bygning følte jeg meg ganske trygg. Det var jo en øde by, men når jeg gikk ned fra bygningen, inn i de forlatte gatene, var det ikke lenge før jeg ble angrepet av en gruppe zombier, som i dette spillet blir kalt infiserte.

Selv om mesteparten av USA har blitt forlatt og bombet for å bli kvitt så mange infiserte så mulig, er verden fortsatt full av liv. På en tur gjennom skogen, kan man høre fugler og andre dyr rundt om kring. I byen er det nesten helt stille. Noen ganger kan man høre et skrik som gir deg frysninger, eller vann fra en elv som går gjennom en kollapset skyskraper. De forlatte bygningene har blitt gjennomlett, er stort sett tomme for nyttige ressurser, og alt på innsiden er dekket med masse støv.

Det føles ut som om nesten alt i spillet har blitt tenkt gjennom grundig. Hvis du finner en infisert i for eksempel en gammel butikk, kan man ofte lete rundt og finne ut hvorfor den er der, og kanskje finne ut hvem den var før de ble infisert. Til og med selve soppen som gjør folk om til zombier er tenkt gjennom ganske godt. Den er basert på en ekte sopp, og den oppfører seg på en veldig realistisk måte. Mennesker oppfører seg også ganske realistisk. Selv om AI-en deres ikke er den beste, og partnerne dine alltid ødelegger for deg, oppfører de seg som et ekte menneske i forskjellige situasjoner.

Når du møter på fiender, kan du enten spille aggressiv eller snike deg forbi de og drepe dem én og én i stillhet. Du trenger ikke en gang å gjøre det! Du kan også snike deg forbi alle, og ikke drepe en eneste ting. Dette nesten alltid de valgene man får. Selv om det kan virke lettest å bar skyte alle ned, er man faktisk oppmuntret til å ta den stille ruten. Ting som bidrar til å oppmuntre det er mangel på skudd, evnen til å lytte etter hvor fienden er, og så klart den overvinnende følelsen av å drepe en hær av fiender alene uten å sløse noen ressurser.

Kamp systemet i The Last of Us er veldig bra. Ikke bare kan du velge forskjellige måter å bli kvitt fienden på, men du har også en rekke våpen som du kan bruke. Det kan variere fra vanlige håndpistoler, som kan være gode når man er rundt 10-15 meter vekke fra fienden, til en bue som er god for å drepe fiender uten å lage mye lyd. I total er det 4 håndpistoler og 6 rifler i spillet, men det er bare pistolene. Det er enda flere våpen som brukes i kamp på nært hold. Her varierer det helt fra en pinne, som knekker fort og ikke gjør mye skade, til en øks, som kan drepe folk med et slag. Våpen som kan bli brukt slutter heller ikke der. Det finnes også en rekke forskjellig bomber. Røykbomber, molotov-cocktailer, og til og med en bombe som sender skarpe objekter flyvende rundt. Noen ganger kan man bruke ting som ligger rundt på bakken, som en flaske eller en murstein.

Alt av bomber kan man lage av ressurser man finner rundt i verden. Man kan også lage en shiv, som er et skarpt objekt som ligner en kniv, men som er mye svakere, og knekker lett. Shivs kan bli brukt til å drepe fiender som er for sterke til at du kan kvele dem, eller for å åpne låste dører. Det går også an å lage førstehjelpsutstyr. Dette er ofte veldig hjelpsomt i kamp. Er du blitt veldig skadet, og du tør ikke å fortsette i tilfelle du dør, er det en god idé å lage førstehjelpsutstyr for å få opp helsen. Det er også et slags skilltree i spillet. Du kan finne piller og skruer og slikt liggende rundt i verden, som man kan bruke til å oppgrader evnene til Joel, eller til å oppgrader våpnene. Det er et ganske bra system, men jeg føler at oppgraderingen av Joel kan ha litt mer innhold. Det å oppgradere ting er ikke nødvendig, så hvis du vil, kan du gjøre spillet vanskeligere ved å ikke oppgradere noe.

Det er også forskjellige vanskelighetsgrader man kan velge når man spiller. Jo vanskeligere spillet er, jo mer realistisk blir det. På den høyeste vanskelighetsgraden er det nesten ingen ressurser, og fiender legger letter merke til deg. Du tar også mye mer skade, og du kan ikke en gang se hvor mye helse du har igjen. Uansett hvor vanskelig det er, er spillet fortsatt rettferdig. Jeg ble sjeldent sint når jeg døde, fordi jeg kunne skjønne hvorfor jeg døde, og hva jeg gjorde galt. Kontrollene til spillet reagerer alltid bra, og nesten alt i spillet er rettferdig.

Når jeg har sittet her å skrevet, har jeg nesten alltid fått lyst til å bare stoppe å skrive, og heller spille The Last of Us. Det er et veldig bra spill, og jeg kommer mest sannsynlig til å spille gjennom det igjen på en høyere vanskelighetsgrad. Spillet har en veldig rørende historie, med minneverdige karakterer. Verden som spillet tar plass i er trist, men samtidig nydelig på sin egen måte. Det å bare ta en tur gjennom en gate, og å besøke forskjellige bygninger kan fortelle historien om hva som har skjedd der de siste 20 årene. Kamp systemet i spillet er engasjerende og rettferdig, og måten man oppgraderer Joel på er godt bygd, men kan godt få litt mer kjøtt på beina. Dette spillet er virkelig et mesterverk, og jeg håper at The Last of Us Part 2 kommer til å fikse alle problemene som The Last of Us 1 hadde, og at det blir like bra, eller bedre i alle andre områder av spillet.

The Last of Us får en nesten perfekt 9.5/10 av meg. Det er et helt utrolig bra spill, men det kan trenge litt ekstra innhold i noen deler av spillet. Jeg gleder meg virkelig til Part 2 kommer ut, og håper veldig at den kan fikse de problemene som 1-en hadde.